Oter-historien
Det har versert rykter om at eg har bestilt meg ein sydentur, å det e heilt sant. Men eg nekte å sei kor eg ska å katti eg ska der, alt eg kan sei e; eg håpe Mallorca e klar 28.mai.. For då skjer det.
I fjor når eg va i Tyrkia så låg eg 6 timar dagligt på strandå aleine, siden Johanne enten låg å sov eller satt på facebook på denna tiå av døgne. Men eg låg ner i vannkanten på flytemadrassen time inn og time ut, i håp om å bli brune. Det va litt flaut å se ut så ein jævla tosk, men eg har tross alt levt me den følelsen i 21 år så eg har plenty av erfaring. Det einaste så va negativt me Tyrkia-turen va at det va ein oter på strandå. Nå e kje eg sikker, men eg tror oterar e rovdyr. Uansett; eg va ikkje redde for oteren, men siden eg ikkje kjente någen på strandå å eg vett ikkje ka oter e på engelsk, så hadde eg jo ingen å snakke me oteren om. Eg fortalte Johanne om oteren itte fusste gång eg såg han, men då bare lo hu av meg å kalte meg ein lystløgner. Å det e jo sant, eg har vært ein lystløgnar siden eg begynte å snakka.
Anyways: Denna oteren blei jo te slutt et omdiskutert emne, både blant dei andre besøkande på strandå, mine kontaktar hjemma å min reisekompanjong. Itte 3-4 forskjellige observasjoner av oteren blei eg møkkleie å slutta å følga me når han dokkte opp. Men så skjedde det någe heeeeilt vilt. Oteren tok me seg ein kompis, å te slutt va det to oterar på strandå. Eg bare : HERREGUUUD!! Typisk at detta skjer å ingen tror på meg...Dagane passerte å slutten på turen nærma seg, men så dagen før hjemreise skjedde det ett mirakel:
Eg låg på strandå å solte meg, å heilt ut av det blå så blei himmelen grå å vinden blåste. Bølgene slo i flytemadrassen og det begynte å pøsregna. Å det versta va at det kom ein orkan-varsel. Ein SYKE ule-lyd øve heile byen, å alle fekk beskjed om å trekka seg tebake te hotellene sine å holda seg innendørs te faren va øve. Så eg jekk hjem te romme, å der låg Johanne som vanligt. Eg fortelte na den siste nyheten. Hu blei mildt sagt forskrekka, heilt te hu brøyt ut at me måtte få oss ner te strandå me eingång å bada i bølgene, stormbading e jo det besta. Så me språng ner te sjøen å stupte i vanne, tyrkerane ropte at me måtte dra oss vekk, men det tok me kje hensyn te.
Å så skjedde det vettu, OTEREN KOM! Å herregud! Johanne konne kje tru sine egne auger, oteren va faktisk ikkje et fabeldyr fabrikert av min fantasi, han va ein realitet. Så bada me me oteren.
Oteren såg sånn ut :

Her e Johanne på flytemadrassen:
















































